Skilsmisse

klemme_barnSkilsmisse kan innvilges når du har vært separert i minst ett år, eller du kan bevise at samlivet har vært brutt i minst to år. Bevilling til separasjon og skilsmisse får du hos Fylkesmannen i det fylket du er bosatt. Dette gjør du ved å sende inn søknad på www.fylkesmannen.no.

Forskjellen mellom separasjon og skilsmisse er først og fremst at du ikke kan gifte deg på nytt før etter en skilsmissebevilling er gitt. Du er fortsatt formelt gift helt frem til skilsmisse blir bevilget. Imidlertid er det slik at du allerede som separert kan kreve at det du og din tidligere partner eier skal deles, slik at det foretas et såkalt skifte (deling) av ektefellenes formuer.

Dersom dere blir enige om verdifastsettelse og fordeling, kan dere lage en privat skifteavtale som blir bindende for skifteoppgjøret mellom partene. Blir dere enige om en slik privat skifteavtale må den gjennomføres innen tre år for at avtalen ikke skal miste sin virkning. Det er da viktig at du i avtalen skriftlig får slått fast at skifteoppgjøret er endelig foretatt. Et privat skifte vil som oftest være den beste løsningen for begge parter.
Hvis dere ikke klarer å enes om verdier og fordeling privat, kan dere gå veien om offentlig skifte for domstolene eller eventuelt søksmål. Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skiftebehandlingen, men summen deles på begge ved sluttføringen. Man kan for øvrig ikke gifte seg på nytt, før man har skiftet ferdig privat eller har åpnet offentlig skifte.

Som en kjensgjerning vil det ved et skifte normalt kunne oppstå uenighet om hvem som skal beholde de enkelte gjenstander eller den felles bolig, og hvor mye i rene verdier den enkelte ektefelle skal sitte igjen med etter at gjeld er trukket fra. Ved vurderingen av hvilke verdier som finnes, oppstår det i praksis ofte uenighet omkring verdsettelsen/takseringen av det som skal deles.

Har du ikke ved ektepakt avtalt at verdier skal holdes utenfor deling, så har du det man kaller felleseie. Felleseie betyr imidlertid ikke at ektefellene eier eiendelene i fellesskap, men kun at verdiene av eiendelene ikke kan holdes utenfor delingen ved et skifte. Under ekteskapet kan gjenstander som er felleseie tilhøre den enkelte ektefelles rådighetsdel fullt ut, som såkalt eneeie, men gjenstandene kan også være i sameie dersom disse er anskaffet i fellesskap.

Ved verdier som er felleseie trekker du normalt fra gjelden fullt ut, slik at nettoverdien deles 50/50. Det er viktig å skille mellom selve verdiene (aktiva minus passiva), og utleggelsen av gjenstandene (retten til å få overta gjenstandene).

Det finnes likevel flere spesialregler som gjør unntak fra lovens hovedregel om felleseie (at verdiene som utgangspunkt deles likt 50/50).

Du kan på forhånd ha avtalt såkalt særeie ved ektepakt for hele eller deler av din formue. Dersom man har avtalt at hele eller deler av egen formue skal holdes utenfor delingen, har man avtalt det som heter særeie. Særeie kan fastsettes for en bestemt pengesum eller for bestemte gjenstander/eiendeler som hus, hytte, bil, egen bedrift mv.

Et slikt unntak fra hovedregelen om likedeling vil kun være gyldig ved såkalt ektepakt. Det er formkrav knyttet til opprettelsen av ektepakt; blant annet må to vitner være til stede samtidig med begge parter og skriftlig bekrefte at partene har disponert som i avtalen, og underskrevet. En gyldig ektepakt vil automatisk bli bindende innad mellom partene. Men skal ektepakten få virkning også utad, overfor kreditorer og andre, må den tinglyses.

Samtidig er det slik at den som har særeie ikke kan kreve fradrag for gjeld, som særeiet er beheftet med. Dersom man har delvis særeie og delvis felleseie, trekker man fra en forholdsmessig del beregnet utfra hvor stor del som er felleseie og hvor stor del som er særeie. Man kan likevel trekke fra særeiegjeld i den grad særeiet har negativ verdi.

Dersom felleseiemidler er brukt til å anskaffe eller øke verdien av særeiet, eller din innsats har medvirket til å anskaffe eller øke verdien av den annens særeie, kan du ha krav på et såkalt vederlagskrav.

Verdier i behold innenfor felleseiet som stammer fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave, kan kreves holdt utenfor delingen – dette kalles skjevdeling. Vilkåret er likevel at verdiene kan sies å være i behold og klart kan føres tilbake til fra før ekteskapet, eller ervervet i form av fra arv eller fra gave. Skjevdeling må kreves, ettersom dommeren ikke foretar skjevdeling dersom du ikke fremmer et spesifikt krav om det. Ved skjevdeling får man på samme måte som med særeie kun fradrag for den forholdsmessige del som ikke holdes utenfor delingen. Det er ikke nødvendig å avtale skjevdeling i form av ektepakt, men man kan i ektepakt avtale at man heller ikke skal kunne skjevdele.

Dersom skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten nekte en part å skjevdele midler. Dette vil typisk kunne være tilfelle ved lengre ekteskap, hvor den ene ektefelle går ut av ekteskapet med en betydelig svakere økonomi enn den andre. Dette er en skjønnsmessig vurdering der man gjerne ser på skifteoppgjøret generelt og resultatet for den enkelte ektefelle under ett.

Videre er det slik at du normalt kan kreve visse personlige gjenstander holdt utenfor delingen, uansett hvem som har stått for innkjøpet, såfremt det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. Typisk vil dette være gjenstander som utelukkende tjener til ditt personlige bruk, familiebilder og familiepapirer, rettigheter i trygde- og pensjonsordninger, den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring, samt eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna.

Det vil i noen saker kunne reises spørsmål om det er etablert sameie gjennom den ene ektefelles innsats i hjemmet; gjennom husarbeid, barnepass, bygging og oppgradering av felles bolig mv. Spørsmålet vil da være om den ene ektefelles innsats har muliggjort anskaffelsen eller en verdiøkning av de gjenstander som holdes utenfor delingen som særeie, skjevdelingsmidler eller som personlige gjenstander. Det er dermed ikke alltid gitt at den som har særeie eller andre midler som kan holdes utenfor deling, anses for å være eier av gjenstand alene, selv om vedkommende i sin tid sørget for anskaffelsen.

Gjennomgående i en skiftebehandling er det snakk om rene verdiregler, slik at om man har unntatt noe fra deling som særeie eller har verdier som kan skjevdeles, kan man holde beholdte verdier utenfor delingen, selv om man har solgt den opprinnelige gjenstanden eller byttet den i noe annet av verdi. Har man avtalt særeie eller har krav på skjevdeling, vil også avkastning av særeie- og skjevdelingsmidlene kunne holdes utenfor delingen; både kapitalavkastning og verdistigning.

Det som skal deles er de verdier ektefellene hadde ved det såkalte skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste praktiske tilfeller være enten da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen (evt. stevning med krav om separasjon eller skilsmisse til retten), eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først.

Verdiene fryses på skjæringstidspunktet og man fordeler verdiene utfra om midlene er felleseie, særeie, skjevdelingsmidler eller andre midler som kan holdes utenfor delingen, og trekker fra aktuell gjeld. Eiendeler som ikke skal overtas av noen av ektefellene, kan hver av partene kreve solgt.

Dersom gjenstanden ikke skal selges, men overtas alene av den ene ektefelle på skiftet – såkalt utlodning, vil man imidlertid normalt ta et senere utgangspunkt enn skjæringstidspunktet.

Gjennomføres skiftet offentlig skal verdsettelsen av gjenstanden knyttes til verdien på utlodningstidspunktet (datoen for skiftet), og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Dersom en ektefelle beholder eiendeler som følge av at han eller hun eier gjenstandene fullt ut, skal verdsettelsen likevel knyttes til verdien på skjæringstidspunktet.

Du har ved et skiftet krav på fysisk å overta det du i det vesentlige eier (utlodning). Utlodningsreglene sier ikke noe om fordelingen av verdiene, men sier noe om hvem som har rett til å sitte igjen med selve gjenstand etter skiftet.

Med “vesentlig eier” legges det vanligvis til grunn ca. 75% eierskap og oppover, men også andre momenter som tilknytning til gjenstanden kan spille inn. Eksempelvis vil en som har rett til odel alltid kunne kreve å få utlagt odelseiendom. I tillegg kan du også kreve å beholde personlige gjenstander som familiebilder, gjenstander til personlig bruk mv.

Ved deling av den felles bolig, vil ofte denne utgjøre den største delen av formuen. Den som får sitte igjen med boligen, må da normalt betale en utløsningssum for å kunne overta boligen, hvis ikke øvrige midler som skal deles overstiger boligens verdi. Er boligen derimot særeie eller kan skjevdeles, går den ikke inn i delingsgrunnlaget, og du slipper naturligvis å betale noen utløsningssum, såfremt det ikke er grunnlag for vederlagskrav eller skjevdeling blir nektet.

Hvilke verdier som blir tatt inn i delingsgrunnlaget og hvilke gjenstander du får sitte igjen med vil være avhengig av flere ting; blant annet om dere har ektepakt, om midler kan skjevdeles, om en i hovedsak har stått for anskaffelsen fremfor den andre, om noen har sterkere tilknytning til tingen enn den andre. I tillegg vil et krav den ene ektefelle formelt sett har, etter ovennevnte regler, kunne justeres til fordel for den part som står svakere økonomisk etter ekteskapet. Dette dersom ekteskapet har vært langvarig og/eller den svakere part har gjort en betydelig innsats for husholdningen og den felles økonomi. I særlige tilfeller kan en ektefelle gis rett til å overta vanlig innbo selv om verdien overstiger det han eller hun ellers kunne kreve ved oppgjøret.