Samlivsbrudd/samboere

Ved et samlivsbrudd, er utgangspunktet at hver enkelt tar med seg det man formelt eier ut av forholdet. Som samboer har du ikke krav på likedeling av det som er skapt i løpet av samboerskapet/forholdet, slik som etter ekteskapslovens regler. Du har heller ikke rett til å gjennomføre offentlig skifte, slik at tvist som ikke løses gjennom minnelig privat avtale, eventuelt må tas ut som et sivilt søksmål.

Imidlertid vil du kunne ha krav på kompensasjon eller oppnå sameie i felles bolig, hytte og liknende, dersom du har gjort en betydelig og/eller langvarig innsats som har muliggjort anskaffelsen av gjenstanden på din samboers hånd.

Etableringen av et slikt sameie gjennom innsats, har klare paralleller til det som refereres til som “husmor-sameiet” etter ekteskapsloven, men ekteskapslovens bestemmelser får ikke direkte anvendelse på samboerforhold. I rettspraksis er det likevel uttalt at man kan få kompensasjon for berikelse av den annen part. I Høyesteretts dom – Rt-1984-497 s 504 uttales det « Etter mitt syn må det imidlertid ved oppløsning av samboforhold være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger. »

Den rettssetning som uttales i denne dommen fra 1984, har blitt forstått som uttrykk for en mer generell oppfatning om at det ved opphør av samboerforhold er plass for vederlagskrav ut fra berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger. I NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet side 130 foreslås lovfestet retten til vederlag i samboerforhold, men foreløpig er det ikke kommet noen lov som gir samboere noe ubetinget krav på kompensasjon for å ha gjort den andre samboer “rikere” gjennom innsats eller betjening av utgifter.

Som en tommelfingerregel kan du si at jo mer langvarig et samboerforhold har vært, og jo mer betydningsfull den økonomiske og/eller huslige innsatsen har vært, jo sterkere rett vil du ha i forhold til å få tilkjent kompensasjon for å ha beriket eiendeler som tilhører din tidligere partner.

Et opplagt eksempel er to samboere, hvor den ene betjener de løpende utgifter som mat, klær, reiser m.v, mens den andre betjener løpende lån og avdrag på den felles bolig. Dersom hjemmelen for eiendommen står på den som sitter med lånet, vil det fremstå som urimelig dersom den som har sørget for at lånet kan betjenes gjennom å betale andre utgifter, skal sitte igjen uten noen rettigheter til den felles bolig.

Du kan også som samboer ha rett etter husstandfellesskapsloven til å overta felles bolig til skiftetakst. Det samme kan gjelde aksjer til felles bolig, rett til å tre inn i husleiekontrakt mv., selv om eiendomsretten eller leieretten tilhører den andre. Vilkåret vil her være at det foreligger sterke og/eller særlige grunner som taler for at den “økonomisk svakere part” har et særskilt behov for å kunne overta boligen eller leieretten.